Et økosentrisk eller antroposentrisk syn på naturen?
KVS Bygland er en privat videregående skole som ligger i Bygland, midt i Setesdal. De tilbyr studieretningene naturbruk og bygg, og titulerer seg selv som natur- og friluftsskolen. Som en del av skolens markedsføring har de en aktiv Instagram-konto, der det legges ut bilder fra elevenes skolehverdag og ulike turer i regi av skolen. En stor andel av innleggene har fokus på naturen, både som en del av skolens nærområde, men også som en aktiv aktør i undervisningen. Derfor ønsker jeg å undersøke innleggene på skolens Instagramprofil i lys av økokritiske perspektiver som vi har blitt introdusert for i NO423.
Jeg synes det er spesielt interessant å undersøke om forholdet mellom menneske og natur fremstilles som et økosentrisk syn eller et antroposentrisk syn på bildene. Her vil teoriene om økokritikk og økosentrisme, slik det er presentert i Arne Næss sin artikkel “The shallow and the deep, long-range ecology movement. A summary» fra 1993 være spesielt sentrale med tanke på hva slags forhold til naturen bildene gjenspeiler. Jeg kommer til å velge ut 2 bilder fra instagramkontoen til skolen, som jeg vil ha fokus på i dette blogginnlegget.
Slik ser instagram-profilen til KVS Bygland ut i sin helhet.
Greg Garrard forsøker i sin bok “Ecocriticism” fra 2004 å sette ord på hva begrepet økokritikk innebærer. Han understreker at når man benytter et økokritisk perspektiv så undersøker man forskjellen mellom det menneskelige og ikke-menneskelige i kulturelle representasjoner. I tillegg har Arne Næss et interessant perspektiv i sin teori om økosentrisme, der han skiller mellom en «grunn» og en «dyp» økologisk bevegelse. Dette skillet gir et rammeverk for å undersøke hvordan naturen fremstilles, enten som en ressurs for mennesket eller som en del av et større økologisk fellesskap. På bakgrunn av Gerrard og Næss sine perspektiver vil jeg se litt nærmere på de utvalgte instagraminnleggene og hvordan nettopp dette forholdet mellom menneskelig og ikke-menneskelig i naturen blir representert i bildene.
Det første bildet jeg vil se nærmere på ble lagt ut 10. oktober 2025.
På bildet ser vi fire personer som står ved siden av hverandre, og en person som står på huk foran dem. Det ligger en skutt elgkalv foran personene, og personen som står på huk holder en jaktrifle. Fra den tilhørende bildeteksten får vi vite at personen som står rett ved elgkalven og holder rifla er den som har skutt elgen, og at dette er vedkommende sin første elg. Måten personene poserer for bildet med jaktbyttet og hvordan teksten beskriver dette som milepæl for jegeren, er med på å gi oss inntrykk av at naturen brukes for menneskers egne interesser og verdier. Naturen på dette bildet blir fremstilt i et antroposentrisk syn, der mennesker står sentralt og “over” naturen. For eksempel er det personene som står sentralt og tar plass, både på selve bildet og bildeteksten. Dette kan også ses i sammenheng med «the shallow ecology movement”, altså den grunne miljøbevegelsen. Dette går ut på at vi først og fremst ønsker å forbedre og løse problemer knyttet til miljøspørsmål fordi det vil gagne oss. For eksempel blir det pekt på i bildeteksten at kalven var liten, og trolig ville hatt en tøff vinter. Ordet “god forvaltning” blir også brukt. Men her kan man sette spørsmål om hva det endelige målet med forvaltningen er. Er det for å bevare den ikke menneskelige naturen, slik det blir satt fokus på i økosentrismen? Eller blir forvaltningen gjennomført på bakgrunn av at dette skal øke bestanden, slik at det igjen vil bli flere elger å jakte på. På bakgrunn av bildet og den tilhørende teksten velger jeg å tolke det slik at forvaltningen først og fremst skjer for egne menneskelige verdier, altså at det blir flere elger å jakte på. Dette viser igjen hvordan bildet henger sammen med Næss’ grunne miljøbevegelse og den antroposentriske tanken rundt mennesker i sentrum.
Det andre bildet jeg har valgt ut er dette, fra 10. september 2025.
Bildet viser et nært utsnitt av en plante med mennesker som er svakt synlige i bakgrunnen. Det aktuelle bildet er en del av en lengre bildeserie lagt ut i forhold til at elevene har tatt del i sauesanking, noe også bildeteksten viser til. Det er selve planten som er det sentrale på bildet, og som får mest fokus. I tillegg forteller bildeteksten om tradisjoner som gir nærhet til naturen og dyrene. I motsetning til det forrige innlegget, har dette mer fokus på naturen som en aktiv part, med egenverdi. En slik måte å se naturen på kan vi også se i Næss’ motpart til den grunne miljøbevegelsen: den dype miljøbevegelsen. Her er det mer fokus på at alt liv har en egenverdi og er knyttet sammen i et stort “nett”. Den dype miljøbevegelsen innebærer også økologisk helhet, mangfold, selvrealisering og langsiktig perspektiv. Det aktuelle bildet har et økosentrisk syn på naturen. Økosentrisme baserer seg på et natursyn der alt liv – både menneskelig og ikke-menneskelig – har en egenverdi, uavhengig av menneskers nytte. Dette står i kontrast til et antroposentrisk syn, der naturen først og fremst forstås ut fra dens verdi for mennesket. Et økosentrisk perspektiv innebærer derfor å se mennesket som en del av naturen, ikke som dens hersker eller eier. Motivet på bildet bærer preg av at elevene deltar i naturen uten å dominere den, noe som formidler respekt og tilhørighet framfor kontroll. Naturen framstår som et levende fellesskap, ikke bare en personlig og menneskelig læringsarena.
Begge bildene med tilhørende tekst viser naturen fremstilt på ulike måter. De er på hver sin måte med på å markedsføre skolen, som tross alt kaller seg natur- og friluftsskolen. Forskjellen på bildene er hvordan de fremstiller relasjonen mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige i naturen. Det første bildet viser et antroposentrisk syn på naturen, med menneske i sentrum. I det andre bildet blir naturen fremstilt på en mer økosentrisk måte. I sin helhet viser skolens Instagram hvordan naturen kan brukes til både reklame og relasjon. I jaktbildet står mennesket i sentrum, mens i plantebildet får selve naturen en mer sentral rolle. Kanskje hadde man ved å se på et mer helhetlig inntrykk av Instagramprofilen fått inntrykk av om skolen presenterte et mer økosentrisk eller antroposentrisk perspektiv på naturen. Men basert på disse to bildene vil jeg si at det er et noe ambivalent forhold til hvordan det menneskelige og ikke-menneskelige i naturen blir representert i bildene til KVS Byglands Instagramprofil.
Samtidig kan analysen av disse bildene si noe mer generelt om hvordan vi som samfunn fremstiller naturen i sosiale medier. Selv når intensjonen er å vise naturen som en verdi i seg selv, ender naturen ofte som en kulisse for menneskelig aktivitet. KVS Bygland bruker naturen som læringsarena, men grensene mellom å delta i og å bruke naturen blir uklare. Kanskje ligger utfordringen nettopp her: hvordan kan vi formidle naturglede og naturnærhet uten å gjøre naturen til et middel for menneskelig selvpresentasjon? Og er det i det hele tatt mulig å vise et virkelig økosentrisk blikk gjennom en instagramprofil som driver markedsføring for en skole?
Hei! Så gøy at du bruker økokritikk for å analysere et Instagram-innlegg! Du har valgt to helt forskjellige bilder som viser både en antroposentrisk- og økosentrisk tilnærming. Personlig synes jeg det er for brutalt å poste bilder av drepte dyr og fremstille seg selv som ‘skogens konge’ . Mennesket tar alt for stor plass, og fremstår som hersker i istedenfor deltaker. Det er nettopp kjernen i et antroposentrisk perspektiv. Personlig foretrekker jeg det andre bilde, som er mye mer nøytralt og appellerer til flere. Det er også interessant at du velger et Instagram-innlegg fra en skole som ligger i Setesdal. Det er åpenbart mye å hente der med tanke på økokritikk.
Takk for kommentar på innlegget mitt! Jeg foretrekker personlig også det andre bildet, da det gir et mer harmonisk inntrykk av naturen synes jeg. Det er også interessant at du nevner dette med at skolen ligger i Setesdal. Dette hadde det vært spennende å undersøke nærmere, da Setesdal har en lang og sterk tradisjon for jakt, men det ble denne gangen valgt bort med tanke på ordbegrensning.
Takk for innlegget ditt – det er et interessant materiale du har valgt. Din analyse av antroposentrisme vs. økosentrisme i disse bildene og den medfølgende teksten går inn på mange relevante aspekter. Du kunne ha utvidet det teoretiske fundamentet enda litt mer ved å f.eks. bruke kapittelet om økosentrisk økokritikk i Økokritisk håndbok – særlig Bate sin påstand om at romantikkens idealisering av pastorale landskap og av tradisjonell naturbruk er «økosentrisk» hadde jo passet til det andre bildet, og både Bate og Buell går inn på naturlige rytmer (slik som årstider) som noe som kan fremme en «økosentrisk» tilnærming til ikke-menneskelig natur. Da hadde du fått mulighet til å gå litt dypere inn på det estetiske enn ved å bare bruke Næss sitt essay – som jo ikke er «økokritisk» i litteratur-/kulturvitenskapelig forstand (og som forresten er fra 1973, ikke 1993). Noe jeg ikke helt forstår i argumentasjonen din er hvordan det «blir flere elger å jakte på» ved å skyte kalven på bildet? Og så kunne man jo diskutert hvorvidt ikke setningen om at kalven hadde fått det vanskelig på vinteren er ment til å suggerere empati med det ikke-menneskelige – en slags sentientisme/patosentrisme, der jegerne prøver å hjelpe ved å hindre dyrets lidelse (selv om man sikkert kan diskutere grunnlaget for dette utsagnet)? Det avsluttende spørsmålet ditt om hva man egentlig kan eller bør forvente av en slik Instagram-konto synes jeg er godt og relevant – for kontoen kan vel tenkes å være rettet blant annet mot mulige framtidige elever som skal «lokkes» gjennom naturbildene?
Takk for kommentar og tilbakemelding på innlegget mitt! Når det kommer til påstanden min om at det blir flere elger ved å jakte på dem, er det basert på min egen erfaring fra å være med på elgjakt på KVS Bygland, da jeg har gått naturbruk og naturforvaltning på skolen. Fra et naturforvaltningsperspektiv, så går det ut på at når man skyter en elg vil dette redusere den totale bestanden i området. Ved å redusere den totale bestanden vil det bli mer mat til de gjenværende elgene, som igjen fører til at flere klarer seg over vinteren. Dette vil igjen føre til flere og sterkere kalver. Så da jeg skrev at det blir flere elger, ved å skyte kalven, er det basert på at hvis man tar ut det «overflødige» i bestanden, så vil det føre til en sterkere bestand neste sesong, på grunn av tilgjengelighet av beiteområder osv. Dette blir, som du nevner, også tematisert i bildeteksten, der skolen fremstiller det som om de gjorde elgkalven en «tjeneste». Dette er selvfølgelig bare drøfting fra min side, og en måte å sette spørsmål rundt hvorvidt forvaltningen skjer for menneskers egen nytte eller for dyrenes skyld. Jeg ser at dette kunne vært presisert og forklart bedre i innlegget. Jeg ser også at det kunne vært nyttig å bruke kapittelet om økokritikk og teorien til Bate for å undersøke det estetiske rundt bildet nummer to. Slik kunne jeg fått flere perspektiver på hvordan årstid og andre komponenter kan være med på å fremstille den ikke-menneskelige naturen.