En økokritisk analyse av Regnskog.no
Regnskogfondet er en organisasjon som arbeider for å beskytte tropiske regnskoger i 6 forskjellige land gjennom opplysningsarbeid, politisk påvirkning og økonomisk støtte. Dette gjør de gjennom samarbeid med forskjellige miljø- og rettighetsorganisasjoner både lokalt og internasjonalt. På hjemmesiden sin sier Regnskogfondet følgende om sin visjon: «Regnskogfondet jobber for en verden der miljøet er beskyttet og menneskerettighetene er oppfylt. Vår kjernevirksomhet retter seg mot de områdene der disse to globale kampene krysser hverandre: I regnskogene.»
Gjennom en økokritisk analyse av regnskogfondets hjemmeside, Regnskog.no, skal jeg se på hvordan relasjonen mellom mennesker og natur fremstilles gjennom tekst og bilder på nettsiden. Dette er spesielt interessant da deres visjon setter et slags likhetstegn mellom beskyttelse av miljøet og menneskerettigheter. Min inngang og mitt forskningsspørsmål til analysen av regnskog.no er som følgende: Hva slags natursyn fremmes på regnskog.no?
Et av Regnskog.no sine hovedmål ser ut til å være å skaffe økonomisk støtte til fondet og dets arbeid med redning av regnskogen. Dette kommer tydelig frem gjennom hvordan man øverst på forsiden har hele fire steder man kan trykke øverst for å støtte organisasjonen gjennom å donere eller kjøpe produkter som støtter dem økonomisk. Trykker man på «støtt oss» kommer man til en side med oppfordring til, og metoder for, hvordan man praktisk kan støtte dem økonomisk. Her er det også tekst som både opplyser om hvorfor man bør støtte arbeidet med å bevare regnskogen, samt hvordan din økonomiske støtte vil bidra til dette. Her omtales de som støtter økonomisk som «regnskogvoktere». Teksten fremhever både den ikke-menneskelige naturen som planter og dyrelivet, men også mennesker i form av urfolkene som bor der, samt globale menneskelige interesser og behov:
«Den tropiske regnskogen, verdens eldste økosystem, er hjemmet til inntil 80 prosent av landjordens dyr og planter og til et fantastisk mangfold av urfolksgrupper. Regnskogen er i tillegg livsviktig for regulering av klimaet og nedbørsmønstre på kloden vår. Dette er avgjørende for vår matsikkerhet. Bli med å redd regnskogen!»
Teksten avsluttes med spørsmålet: «Er du med?» med et bilde under. Bildet er av en gutt som sitter i et tre med en fugl på armen med blikket rett ned mot deg, og man kan ut ifra konteksten anta at denne gutten er en av urfolkene som bor i regnskogen og vokter denne. Her trekkes altså en slags linje mellom de lokale vokterne på stedet(urbefolkningen) og den potensielt nye «regnskogsvokteren» man kan blir om man bidrar økonomisk.
Utover oppfordringen til økonomisk støtte brukes hjemmesiden til å opplyse og informere om hvordan regnskogen fungerer som et økosystem, hvorfor den er så viktig for både dyrene og menneskene som bor der, samt for det globale miljøet og dermed resten av verdens befolkning. De opplyser også om hva og hvem som truer regnskogen, hva som kan gjøres av deg personlig for å hjelpe å bevare regnskogen og hva de som organisasjon gjør i sitt arbeid. Fra midten av forsiden kan man enkelt navigere seg videre til alle disse punktene.
På nettsiden opptrer regnskogen med mange forskjellige definisjoner og funksjoner gjennom bildene og tekstene. Klikker man seg inn på «Om regnskogen» kommer man til «Regnskogen på 1-2-3» med tilhørende tekst og bilder som gir forskjellige definisjoner og funksjoner for hva regnskogen er og hvorfor den er så viktig å bevare. De tre hovedpunktene som tas opp er: «Regnskogen er en garantist for et levelig klima», «Regnskogen som biologisk skattekammer» og «Regnskogen er hjemmet til millioner av mennesker». Innholdet i disse tre punktene er gjennomgående temaer på resten av nettsidens tekster og bilder. Jeg vil derfor si at innholdet og essensen man finner her i forholdet mellom mennesker og den ikke-menneskelig naturen representerer natursynet man finner ellers på siden. Den spriker litt i alle retninger, og kan være vanskelig å få helt tak på. Se for eksempel på hva innledningsteksten til «regnskogen på 1-2-3» sier om regnskogene:
«De spiller en nøkkelrolle i å regulere klodens klima, beskytte oss mot klimaendringer og forvalte verdens samlede artsmangfold. I tillegg finnes det millioner av mennesker som direkte lever i og av regnskogen.»
Fokuset og hovedgrunnene for bevaring av regnskogen ser tilsynelatende ut til å være sentrert rundt menneskets behov og interesser, altså det man ville kalt et antroposentrisk natursyn. Det kunne vært lett å tolke denne antroposentriske vinklingen som det Arne Næss, i sitt essay «The Shallow and the Deep, Long-Range Ecology Movement», ville kalt ‘en grunn miljøbevegelse’. Men, og dette er et viktig men, jeg vil argumentere dette ikke er tilfelle her. Selv om menneskers interesser og behov får stort fokus er det ikke slik at tekstene fremmer eller opphøyer dette fremfor ikke-menneskelig natur. Tekstene og bildene tematiserer i stor grad hvordan menneskelig påvirkning og ødeleggelse av regnskogen for materiell eller økonomisk vinning skader den ikke-menneskelige naturen, miljøet og mennesker, både lokalt og globalt.
Gjennom tekster og bilder viser regnskog.no hvor viktig det er at vi som mennesker tar inn over oss hvordan vi behandler naturen. De tar eksplisitt og implisitt avstand fra et natursyn som ser på ikke-menneskelig natur som noe som kun skal komme menneskelig kultur og utvikling til gode uten en tanke for hvordan det påvirker både det lokale og globale miljøet vi deler. På en av sidene hvor det står om hvorfor bevaringen av artsmangfold i regnskogen er viktig ser man at det eksplisitt tas et økosentrisk standpunkt som kan minne om Næss sitt dypøkologiske prinsipp om ‘biosfærisk egalitet’:
«Alle organismer har en rett til å eksistere. Vi mennesker har en moralsk forpliktelse til å ta like stort hensyn til naturen som vi tar til hverandre.».
Regnskog.no legger også mye vekt på å forklare for hvordan man skal klare å bevare regnskogen, og dermed tar vare på både menneskelig og ikke-menneskelig natur lokalt og globalt. Mye av siden vies som sagt til å rekrutere nye «regnskogvoktere», men de orginale regnskogvokterne får også stor plass. Her trekkes kampen for rettigheter til urbefolkningen som bor i regnskogene frem som løsning: «Når en urfolksgruppes rett til egen skog blir anerkjent og nedfelt i lovverket kan altså ikke skogen hogges ned uten å bryte rettighetene til urfolksgruppen.». Gjennom rekruterte «regnskogvoktere» får man økonomiske midler til å kjempe for de orginales rettigheter og hjem. Mange av tekstene og bildene på nettsiden tematiserer urbefolkning som kjemper rettighetene sine til å bevare sine hjem i regnskogen. Det trekkes frem hvordan urbefolkningen er de som først merker hvordan ødeleggelsen av regnskogen truer miljøet, naturen og dem selv som bor der.
Regnskogfondet og nettsidens visjon om å redde regnskogen ser ut til å bunne ut i en tanke om at man må se på mennesker og ikke-menneskelig natur som noe som er forankret både lokalt og globalt, og som da overskrider en tanke om natur og miljø som kun et steds-fokusert fenomen. Parallellen mellom de globale og lokale skogvokterene er med på å bringe dette synet frem på regnskog.no Fokuset på konsekvensene av ødeleggelse av regnskogene, og hva dette innebærer både for det lokale og globale miljøet (både mennesker og ikke-menneskelig natur), og som i ytterste konsekvens kan føre til utryddelse av oss selv som mennesker kommer tydelig frem gjennom tekstene. Gjennom opplysningsarbeidet på nettsiden fremheves risikoen vil alle utsettes for og må forholde oss til som mennesker. Man kan se likheter i disse tankene til hvordan Furuseth og Henning i Økokritisk håndbok (2023) beskriver Ulrich Becks teori om ‘risikosamfunn’ og antroposentrisk økokosmopolitisme. Becks teori går ut på at vi nå lever i et moderne globalt risikosamfunn hvor risikoene fra miljøet har blitt både store og usynlige med mulighet for lokal til global påvirkning. Dette globale risikosamfunnet har fremtvunget er antroposentrisk og kosmopolitisk tankegang og etikk hvor miljørelaterte risikoer samarbeides og enes om på en måte som fremmer menneskelig overlevelse og helse. Becks påstår at gjennom denne måten å tenke på blir man tvunget til å vike bort fra dualiteten menneskelig og ikke-menneskelig natur, og heller annerkjenne at at gjennom det globale risikosamfunnet er vi et fellesskap.
Nettopp opphevelsen av dette dualistiske natursynet synes jeg er det som helhetlig beskriver Regnskog.no sitt natursyn.
Veldig spennende og grundig analyse, Lene 🙂 Du viser tydelig hvordan Regnskog.no balanserer mellom menneskets og naturens interesser, og jeg liker spesielt hvordan du trekker inn både Arne Næss og Beck for å vise kompleksiteten i natursynet. Det gir teksten en solid faglig forankring, samtidig elsker jeg at du kommer med egne synspunkt og refleksjoner, spesielt dette viktige MEN som du presiserer.
Jeg synes også det er interessant hvordan du beskriver koblingen mellom urbefolkningen og de nye “regnskogvokterne”. Det gjør analysen konkret og viser hvordan nettsiden prøver å skape et globalt fellesskap rundt miljøvern.
Takk for tilbakemeldingen! Veldig fine og konkrete kommentarer du gir meg her 🙂
Dette var interessant å lese! Veldig fin og gjennomført analyse av nettsida til Regnskog.no. Eg likar korleis du grundig går gjennom ulike element ved nettsida (både bilete, utforming og sitat), og utdjuper korleis dei er med på å fremje eit natursyn som både vil verne om menneskeleg og ikkje-menneskeleg natur. Eg likar at du samanliknar, og trekk parallellar mellom, sitat frå nettsida og Arne Næss sin djupøkologi.
Du nemner at tekstane og bileta på Regnskog.no viser korleis menneske, på bakgrunn av økonomiske og materielle interesser, er med på å skade den ikkje-menneskelege naturen, miljøet og menneska som lev i regnskogen. Tenker du at eit postkolonialt økokritisk blikk kunne fungert i ei analyse av Regnskog.no?
Takk for tilbakemeldingen! Veldig fine og positive kommentarer. Jeg synes også at det er fint at du tar opp dette med et postkolonialsk økokritisk blikk. Jeg tenker absolutt at om jeg hadde hatt mer plass så ville det vært interessant i analysen. Siden Regnskogfondet er så opptatt av urbefokningers rolle i beskyttelse av regnskogen kunne man nok gjennomført en helt egen analyse med kun dette som fokusområde.
Det er en interessant analyse av nettsiden til Regnskogfondet du har skrevet, Lene. Du diskuterer fint om dette med de «originale» regnskogvokterne og de som bli regnskogvoktere gjennom økonomisk støtte. Her tenker jeg det hadde også vært aktuelt å ta inn noe postkolonial teori, fordi jeg tenker det ligger en spenning her mellom dette «vokter»-perspektivet og den tanken at man kan kjøpe seg inn i den rollen. Hvis man da kan bli en regnskogvokter, blir man da på en måte likestilt med urbefolkningen som er betegnet som vokter på et veldig annerledes grunnlag? Det er et spørsmål som jeg tror kunne være spennende å diskutere her.
Du har en god sammenheng mellom teksten og de bildene du har valgt å ta med. Selvfølgelig er omfanget av teksten begrenset, og du får fram mange gode poeng. Du får fint fram den spenningen mellom et mer antroposentrisk og et mer økosentrisk syn på Regnskogen, som kommer fram på nettsiden. Det er spennende at begge perspektivene er med til en viss grad. Samtidig virker det som om det antroposentriske er mer framtredende på nettsiden som helhet, noe som kunne være spennende å diskutere. En annen ting jeg tenker på er at det også ligger en potensiell spenning i at Regnskogfondet reklamerer for å beskytte skogen, samtidig som de reklamerer for kjøp av kalendere, hvor man kan spørre seg hvordan de har blitt lagt.
Mange spørsmål som jeg tror det kan være spennende å diskutere, men som kanskje ville også gått utover tekstens omfang. Veldig spennende innlegg
Takk for en fin kommentar og tilbakemelding! Når det kommer til urbefolkningen og fremstillingen av dem på regnskog.no var jeg lenge i tankeboksen på om jeg skulle fokusere på post-kolonialistisk økokrittikk eller ikke. Jeg er enig med deg at det er mye interessant der som jeg absolutt kunne analysert med et et slikt perspektiv og blikk. Jeg kom til slutt frem til at det var så mye annet interessant jeg ville ha med at jeg verken hadde plass og/eller fikk «sydd» det inn på en sømløs måte i teksten min. Når man ser på tekstene og bilder som fremstiller urbefolkningen er det mye som kan peke på et kolonialistisk bilde av urbefolkningen som «de andre» og som noen som lever i pakt med naturen på en annen måte enn «oss», samtidig som regnskogfondet forsøker å knytte det opp til praktiske og juridiske begrunnelser. Det ville også være interessant å trekke frem hvordan det er tekster og bilder som forsøker å fremheve hvordan urbefolkningen er dem som blir først og mest påvirket over tid, altså kunne man trukket inn begreper som sakte vold og økosystem-mennesker. Uansett, jeg er enig med deg i at jeg absolutt kunne hatt med noe av dette i analysen min.
Veldig interessant med det du påpeker med kalenderne, det hadde jeg ikke tenkt på!
Dette var gøy å lese Lene! Jeg syntes det er skikkelig gøy å se hvordan du klarte å flette inn forholdet mellom det menneskelige og ikke- menneskelige underveis i hele oppgaven! Jeg syntes det var veldig spennende hvordan du belyste at Regnskogsfondet ikke bare jobber for å bevare regnskogen for menneskers del, men også naturens. Hadde vært interessant å se på om det er noen spesielle arter de fokuserer særdeles på eller som får større «mediedekning». Bra jobba! <3
Takk for fin tilbakemelding! Artsperspektivet hadde absolutt vært interessant å se næremere på, ja. Det er i hvertfall nok materiale på nettsiden til å kunne gjennomføre en slik analyse.
Tankevekkende analyse hvor du er innom flere forskjellige interessante aspekter rundt en både faktisk svært betydningsfull og svært symbolsk viktig fanesak i miljø- og klimakampen: Regnskogen. Veldig interessant med hvordan du analyserer at regnskogens urfolk på ulike måter blir framstilt som en del av naturen, noe som selvsagt stemmer på mange måter, men kanskje også setter opp et unaturlig og ikke helt realitets-basert skille mellom «uberørte urfolk» og «moderne befolkning» utenfor regnskogen, siden det sikkert er mange glidende overganger, både etnisk, økonomisk, økologisk etc. For hva med menneskerettighetene når det kommer til økonomisk utvikling og velstand til befolkningen som bor ved eller rett i utkanten av regnskogen? Det er jo ikke slik at det bare er multinasjonale selskaper som ødelegger og utnytter regnskogen: Mye av tømmerhogsten, nedhuggingen til jordbruksjord, gruvedrift osv. gir jo arbeidsplasser til lokalbefolkningen – som dermed også kommer i konflikt med urfolk i regnskogen, som fortsatt lever på en tradisjonell måte.
Hvem eier regnskogen, forresten, i utgangspunktet? Interessant spørsmål i forholdet til Regnskogfondet, hvis framngansgmåte jeg antar inkluderer å kjøpe opp områder til bevaring. Det logiske ville vel vært at urfolkene eide de områdene de bruker og benytter, men slik er det sikkert ikke. Er det statseiendom som selges ut av stater som prioriterer økonomisk vekst fremfor bevaring? Da kommer jo dette med menneskerettigheter – eiendomsrett – inn.